Argentina er Brokiks første marked utenfor Europa, og landets leierett er uvanlig deregulert sammenlignet med andre land. Decreto de Necesidad y Urgencia (DNU) 70/2023 opphevet direkte den leietakerbeskyttende Ley de Alquileres 27.551 (art. 249 DNU), og i juli 2024 konsoliderte Ley Bases (ley 27.742) denne dereguleringen på nivå med ordinær lov — det er ikke lenger bare et unntaksdekret en domstol lett kunne satt til side. Boligleieforhold inngått fra og med 29. desember 2023 er regulert av Código Civil y Comercial (CCyC), art. 1187–1226, i versjonen som følger av DNU-en; kontrakter inngått før den datoen fortsetter under regimet som gjaldt da de ble signert.
Skriftlig form er obligatorisk for enhver eiendomsleiekontrakt (art. 1188 CCyC), men nesten alt annet er overlatt til partene: kontraktsperioden avtales fritt, og dersom partene ikke fastsetter en, antas et boligleieforhold å vare i to år (art. 1198) — et klart brudd med den gamle lovens obligatoriske minimum på tre år, som DNU-en fjernet helt. Brokiks argentinske mal er bygget nettopp for denne friheten: den lar utleier og leietaker selv fastsette løpetid, valuta og indekseringsgrunnlag, i stedet for å påtvinge en standardklausul som argentinsk rett ikke lenger krever.
Depositumet (depósito en garantía) har ikke hatt noen lovbestemt grense siden DNU-reformen — en reell endring fra den opphevede Ley 27.551, som begrenset det til én måneds leie. I praksis ber utleiere vanligvis om én til to måneders leie, og beløpet og valutaen avtales fritt mellom partene; depositumet kan like gjerne angis i pesos som i amerikanske dollar.
Fordi DNU-en også fjernet den gamle lovens faste tilbakebetalingsmekanisme, må selve kontrakten angi hvordan og når depositumet tilbakebetales, inkludert om verdien oppdateres i takt med den endelige leien. Brokiks mal behandler dette som en klausul som skal konfigureres, ikke antas, og kobler den sammen med en overtakelsesprotokoll (acta de entrega), slik at ethvert trekk fra depositumet har et dokumentert, datert utgangspunkt å vise til.
I henhold til art. 1221 CCyC, som endret ved DNU-en, kan en leietaker forlate et argentinsk leieforhold når som helst, uansett grunn, ved ganske enkelt å gi skriftlig varsel og betale en enkelt fast erstatning: 10 % av leiebeløpene som fortsatt gjenstår mellom varslingsdatoen og kontraktens avtalte sluttdato. Det finnes ingen minimumsperiode leietaker først må vente ut — den gamle lovens seks-måneders terskel før denne retten inntrådte, er borte. Fordi denne erstatningen finnes til leietakers fordel, kan partene i kontrakten avtale å redusere den ytterligere til fordel for leietaker, men aldri å øke den.
Utleiers posisjon er speilbildet: det finnes overhodet ingen rett for utleier til å si opp uten grunn. En utleier kan bare avslutte leieforholdet før tiden ved leietakers eget mislighold — manglende betaling av leie, misbruk av eiendommen eller brudd på en annen kontraktsforpliktelse (art. 1219 CCyC). Når den avtalte perioden rett og slett utløper, opphører leieforholdet av seg selv; alt annet krever at leietakers skyld bevises.
Argentinsk rett gjør ikke en skriftlig overtakelsesprotokoll (acta de entrega, noen ganger kalt inventario) til et formelt gyldighetsvilkår for et leieforhold, men Código Civil y Comercial støtter seg indirekte på den: leietaker må holde eiendommen i den stand den ble mottatt (art. 1206) og levere den tilbake i samme stand, bortsett fra normal slitasje (art. 1207 og 1210). Uten en signert registrering av eiendommens tilstand ved innflytting finnes det ikke noe pålitelig sammenligningsgrunnlag ved utflytting — og det er nettopp det de fleste depositumtvister i Argentina dreier seg om.
Brokik behandler acta de entrega som standard praksis for ethvert argentinsk leieforhold, selv om det ikke er et lovfestet krav: tilstand, inventar og målerstander registreres én gang når leietaker flytter inn, og igjen når vedkommende flytter ut. Det er den enkleste måten for en utleier å gjøre et depositumtrekk holdbart på — og like ofte den enkleste måten for en leietaker å få depositumet tilbake i sin helhet.
Utover reglene om depositum og oppsigelse holder det argentinske regimet et lett regulatorisk fotavtrykk etter europeiske standarder. Det er ikke noe krav om å registrere leieforholdet hos AFIP under den gamle RELI-registreringsordningen — denne plikten ble fjernet for kontrakter inngått fra og med 29. desember 2023 (RG AFIP 5545/2024); registrering er fortsatt bare tilgjengelig som et valgfritt trinn knyttet til visse skattefordeler. Det er heller ikke noe føderalt krav om energiattest ved utleie av en bolig: Argentina driver en frivillig nasjonal merkeordning, og de få provinsene som gjør en energiattest obligatorisk (for eksempel Santa Fe), anvender dette kravet bare på eiendomssalg og notarielle eierskifter, aldri på utleie.
Identifikasjon av partene følger den lokale standarden fremfor en europeisk: enkeltpersoner identifiseres ved sitt DNI, og selskaper ved sitt CUIT. Brokiks argentinske mal reflekterer begge realiteter — ikke noe påtvunget energiattest-felt i kontrakten, og identitetsfelter som samsvarer med det en argentinsk utleier eller leietaker faktisk har.
Nei. Decreto de Necesidad y Urgencia (DNU) 70/2023 opphevet den direkte (art. 249), og Ley Bases fra 2024 (ley 27.742) konsoliderte denne opphevelsen på nivå med ordinær lov. Ethvert boligleieforhold inngått fra og med 29. desember 2023 er regulert av Código Civil y Comercial som endret ved DNU-en, ikke av den gamle loven.
Nei. Siden DNU-reformen finnes det ingen lovbestemt grense for depositumet — det gamle lovens tak på én måneds leie gjelder ikke lenger. Markedspraksis ligger på én til to måneders leie, og beløpet og valutaen avtales fritt mellom utleier og leietaker.
Nei. En utleier kan bare avslutte leieforholdet før tiden ved leietakers eget mislighold — manglende betaling, misbruk av eiendommen eller brudd på en annen forpliktelse (art. 1219 CCyC). Det finnes ingen rett for utleier til å si opp uten grunn; å avslutte leieforholdet uten skyld krever at den avtalte perioden utløper.
Nei, i alle fall ikke på føderalt nivå. Argentina driver en frivillig nasjonal energimerkeordning, og de få provinsene som gjør en attest obligatorisk (som Santa Fe), anvender den bare på eiendomssalg og notarielle eierskifter — aldri på utleie av en bolig.
Hva enn partene avtaler — argentinsk rett pålegger ingen begrensning på leieforholdets valuta. Pesos (ARS), amerikanske dollar eller UVA (en inflasjonsindeksert enhet) er alle vanlige valg, og kontrakten bør uttrykkelig angi den valgte valutaen.
Two years, by default (art. 1198 CCyC) — the DNU removed the old law's mandatory three-year minimum entirely, so the parties are free to agree any term they want; two years only applies as a fallback when the contract is silent.
Individuals are identified by their DNI, and businesses by their CUIT — Argentina's local tax and identity system, not the Spanish NIF or any European equivalent. Brokik's Argentine template collects the identifier that actually matches the type of party signing.